Dolce & GabbanaThe One Men Eau De Parfum 50 ml
Velg størrelse
50 ml100 mlDolce & Gabbana The One For Men EdP er en klassisk, maskulin duft. Stefano Gabbana ønsket å skape en uomo - en klassisk herreduft som vil vare i mange år, og som kvinnene elsker. Duftnotene i Dolce & Gabbana The One For Men EdP er basert på trenoter og orientalske noter. Dolce & Gabban The One For Men EdP åpner med glitrende noter av bergamot, koriander og basilikum. Hjertenotene er av kardemomme, ingefær og neroli, mens basenotene danner spor av sedertre, amber og tobakk.
Dufter og parfymer har ulik styrke og varighet avhengig av mengden duftoljer den inneholder. Parfum er den parfymevarianten som varer lengst, og inneholder som regel mellom 15-30% duftoljer. Deretter følger Eau de parfume (EdP) med ca. 10-20% duftoljer. Eau de toilette (EdT) inneholder rundt 4-10% duftoljer, og Eau de Cologne (EdC) rundt 2-5%. Parfymer har også ulike duftnoter som sammen utgjør hvordan parfymen lukter over tid. Dermed bør dufter gjerne testes over en dag, ettersom lukten endrer seg etter hvilken duftnote som er mest fremtredende.
Toppnote: Den første duften du kjenner, vanligvis den letteste av alle notene. Toppnoten gir førsteinntrykket til duften, men forsvinner gjerne raskt – etter ca. 10-15 minutter.
Hjertenote: Denne duften blir fremtredende etter at toppnoten er borte, og varer lengre.
Bunnote: Den siste duften som utvikler seg, og den som varer lengst. Bunnoten bidrar ofte til å fiksere duften slik at den varer lengre.
- Kategori:Parfyme
- Artikkelnummer:1024-135-0050
Kunders egne bilder
Last opp dine egne bilder
Last opp ditt eget bilde av produktet, eller hva med et bilde av resultatet når du har brukt det?Vurderinger & anmeldelser
- Mest hjelpsomme positive
Mikael
3 år2 liker1519 visninger Muhandis Yones
2 ukerJaja
Det var en sånn dag, vet du, der sola liksom bare er halvveis i humør til å skinne. Jeg ruslet nedover mot stranda, uten egentlig noen bestemt retning, bare føttene mot sanden, ett skritt av gangen. Jeg kjente liksom vinden som verken var for sterk eller for svak – akkurat passe til å flytte på håret, men ikke til å få noen til å føle seg levende, hvis du skjønner. Og der sto sykkelen min, litt rusten, men alltid trofast. Jeg satte meg opp og begynte å tråkke, men å si at jeg syklet rundt ville være å overdrive. Det var mer en slags tilfeldig rulling. Hjulene rullet langsomt, nærmest nølende, og jeg lot dem styre meg, uten mål eller mening. Veien strakte seg foran meg, og landskapet var det samme uansett hvor jeg så – det var liksom helt stille, og likevel var det noe… kjedelig, men på en sånn trøstende måte. Ingen hast, ingen støy, bare denne langsomme, nesten bedøvende følelsen av å gli gjennom et øyeblikk som aldri vil gå over. Bare meg, sykkelen og denne uendelige, grå himmelen som egentlig ikke brydde seg om noe som helst.92 visninger