Vurderinger & anmeldelser

Still et spørsmål

Legg til bilder

Tittel*!

Publiser

• Muhandis Yones

  2 måneder

  Burde jeg bli forfatter?

  Ah, Greenley fra Parfums de Marly – en duft så grønn, så frisk, og så umiddelbart forførende at man nesten føler seg transportert til en idyllisk frukthage, hvor blader rasler mykt i brisen og saftige epler henger tungt fra greinene. La oss begynne med en lovprisning, for dette er en parfyme som, ved første møte, virkelig forfører sansene på en nesten magisk måte. Det første inntrykket? En strålende eksplosjon av grønt eple, nesten som om noen har klemt saften direkte ut i luften. Det er skarpt, men på en forfriskende måte, som et kjølig vindpust på en varm sommerdag. Epletonene følges av en subtil bergamott og mandarin som gir en syrlig balanse, og før du vet ordet av det, føler du deg innhyllet i en aura av friskhet som kan få hvem som helst til å føle seg både energisk og avslappet på samme tid. Og så kommer hjertenotene, hvor det grønne temaet fortsetter med noter av sedertre og kasjmir. Dette gir duften en slags luksuriøs dybde, men samtidig holder den seg lett, luftig og nærmest uanstrengt. Her treffer Greenley en nesten perfekt balanse mellom eleganse og hverdagslig tilgjengelighet. Det er som en skjorte av den fineste lin; du kan bruke den i hvilken som helst situasjon, men den vil alltid få deg til å føle deg litt mer sofistikert, litt mer spesiell. Basen er solid, med en subtil touch av eikemose og rav som gir dybde uten å miste den friske karakteren. Det hele føles som en slags symfoni der alle notene spiller perfekt sammen, som om komponisten selv har vært ute og plukket de friskeste ingrediensene på en solrik morgen. Greenley klarer å være kompleks, men samtidig utrolig bærbar og lettlikt – det er en parfyme som ikke krever for mye, men som heller aldri skuffer. Men så, når vi virkelig begynner å dykke inn, ser vi at Greenley ikke er helt uten feil. Ah, ja, for her begynner fasaden å krakelere, og alt det fristende grønne viser seg å være like tynt som en løvtynn fasade av middelmådighet. For når vi først kommer til dybden – eller, skal vi si, den manglende dybden – merker man raskt at denne duften er som et eple uten kjernene. Den starter friskt, men ender opp som et skuffende, tomt skall. Etter et par timer forsvinner den nesten helt, og det lille som er igjen minner om en billig air freshener – ja, en sånn du finner hengende i en tilfeldig taxibil. Og la oss snakke om prisen. Å betale en premiumsum for en duft som i det store og hele fordamper like raskt som et vått håndkle i Sahara, føles som et ran i dagslys. Greenley lover så mye, men leverer så lite på lang sikt. Det er som å kjøpe en gourmetmiddag, bare for å innse at den smaker som hurtigmat etter første bit. Parfums de Marly, hva har dere egentlig gjort her? En duft som lover skoger og eplehager, men ender opp med å lukte som om noen sprayet litt vann med sitronduft og kalte det en dag. Så, kjære Greenley, du er vakker ved første sniff, men akk, skuffelsen som følger er nesten uutholdelig. Hvorfor være så kortvarig? Hvorfor la oss drømme om grønt eple og skog, bare for å etterlate oss med et hint av… tja, lite annet enn anger og den bitre smaken av penger som kunne vært bedre brukt.
  Liker

  Kommenter

  217 visninger

  Logg inn for å skrive en kommentar